100 km med vilje

En race rapport om gjeng som virkelig testet sine grenser, samt noen notater vedr. det å kun innta øl som næring i 12 timer.

En oppsumering av løpet 100 km Egersund Stavanger. (“100 rolige km med Jone”). Dette var et fun-run. Ingen startnummer. Kun en sosial 100 kilometer med bra folk og god prat. Reponsen på arrangmentent har vært helt enorm. Men som vanlig så er det noen ikke stiller til start eller som melder seg av de siste dagene. Av ulike grunner. Dette var et gratis arrangment satt i gang av undertegnende, Jone Skjold og Bjart Wetterland.

Starten

Tok toget fra Stavanger 07:54. Etterhvert kom det flere på toget. En bra gjeng på åtte stykker og en journalist fra Stavanger Aftenblad som skulle følge hele løpet. De som var der fikk sine trackere (for å kunne følge dem på karten). Vi hadde en god prat. Kjekke folk.

Kom frem til Egersund 09:03. Der sto Kirsti Skåtøy og ventet. Starten var satt til 09:10. Fikk delt ut trackere fra Race Tracker til alle, og vi satt i gang på tidspunkt. De som stilte til start var:

  • Simen Holvik
  • Bjarte Wetteland
  • Kirsti Skåtøy
  • Thomas Merkesdal Hall
  • Odd Inge Thorkildsen Hesjedal
  • Torje Mathiassen
  • Rune Rugland
  • Jone Skjold
  • Ruben Hollund Espeland
Denne gjengen startet fra Egersund jernbanestasjon kl. 09:10. Sittende foran fra vestre. Bjarte, Thomas og Odd Inge. Baksert fra venstre Ruben, Torje, Rune, meg, Jone og Kirsti.

Starten gikk presis 09:10. Jeg fikk så verifisert med Race Tracker at alle var “på”. Måtte gjøre noen justeringer med noen trackere som sendte dårlig signalerer. Dette gjorde jeg mens vi løp og etterhvert var alle på nett. Ikke bare er det stas for de hjemme å kunne se hvor de enkelte er (følge med på en blå prikk som bever seg sakt men sikkert mot en endestasjonen som er en pib), men også en sikkerhet for oss når/hvis noen faller fra eller at noe skjer.

Alle som startet, samt de to som kom på ved Hå Gamle Prestegård, fikk utdelt trackere fra Race Tracker. Veldig greit. Dette gjorde at de der “hjemme” kunne følge med, samst at vi hadde kontrol på hvor folk var.

Vi gikk alle ut i samlet gruppe. Dette var jo en kosetur og ikke noe å “vinne”. Praten gikk veldig bra. Det er dette som er kjekt. Hvis jeg ikke tar feil, var det ingen av disse som hadde løp en 100 km før. Her lå det mye spenning i luften. Været var overraskende bra. Var meldt mye regn, men foreløpig hadde vi opphold. Var varmt, og folk begynte å kle av seg litt.

Etter 18 kilometer så kom vi til Ogna Stasjon. Her var det en Joker butikk, folk kjøpte seg litt mat — og tok en kort pause. Vedr. næring, mitt opplegg på denne turen var å kunne innta øl under hele løpet. Og absolutt ikke noe annet. Målet var å ta tre bokser med alkoholfri No Worries fra Lervig i timen. Det ville gitt meg 216 kcal (som i utgangspunket er for lite). Men jeg klarte bare to 0.33 l bokser i timen. Ble rett og slett for mye tre bokser. Dette sendte meg derfor tidlig i et underskuddsmodus. Det hjelpe heller ikke at jeg hadde en sekk på over syv kilo (det får å trene litt mot Norge På langs prosjektet). Jeg kjente tidlig at jeg manglet litt overskudd men ikke verre enn at jeg kom fremover. Det å løpe sammen å snakke. Høre hverandres historier. Fasinerende. Thomas has sin historie med en stygg trafikkulykke for tre år siden. Jone har sin med en ekstrem livsstilsendring. Jeg har min. Og kult å snakke med Kirsti. Har aldri møtt henne, men for en dame. Mor til fem barn, og er en ekstrem habil ultraløper (en spoiler; av alle var det hun som holdt best form og måtte til slutt løpe fra oss. Hun kom først til mål). Og ikke minst Ruben. For en en type. Det er noe med dialekten med de fra Bømlo. Er bare så rått å høre på. Hver gang de åpner kjeften. Han pratet som en foss. Rett og slett en skikkelig trivelig kar. (Han hadde kjørt ned med bobilen dagen før for å være med på dette. Resepekt). Håper vi treffes igjen. Er noe spesielt med folk som løper i shorts når det snart er jul.

Ogna

På Ogna så kom Henning Rugland inn i løypa (dette er broren til Rune Rugland), og han planla bare å løpe herfra og til Varhaug. Han fikk ikke noe tracker. Et fantatisk landksap. Måtte stoppe og ta noen bilder.

Turen gikk greit fremover. Her og der så vi journalisten fra Stavanger Aftenblad som tok bilder. Vi løper i et fantastisk landskap. Balsam for sjelen. Er en bra gjeng på ti stykker nå, og farten er jevn og fin — og alle følger med. Ved Brusand så svinger løypa litt inn i landet og vi får et tøft parti med mye asfalt, svakt oppover. Vinden har tatt seg opp, og det begynner å bli skikkelig kaldt. Jeg drikker mine øl, og pisser i veikanten. Skifter ut capsen med en tjukk ullue. Det begynner å danne seg små grupper. Thomas begynner å slite litt. Har problemer med føttene (Han måtte senere forlate løpet. I ettertid viste dette seg å være noen indre blødninger og forholdsvis seriøs greie.). Men jeg holdt nå følge med ham bakerst. Ville ikke miste noen i dette partiet. Akkurat her er det litt kronglete å finne frem. Selvom alle har telefon og eller klokke med ruta — så er det ikke alltid lett å finne frem (hvis man i tillegg er litt “ør”). Jeg sjekket Race Tracker oversikten — og så at det andre var et stykke foran oss.

Rune og Henning Rugland hoppet av her før avsvingen opp mot Jærens høyeste punkt. Fikk ikke snakket med Rune Rugland, om det var noe skade eller noe. Om dette var planen hele veien å hoppe av ved Varhaug. Uansett; sånn er lov. Vi var nå åtte stykker igjen av de ni som startet i Egersund. Partiet opp mot Jærens høyeste punkt er tung. Ihvertfall med mine Brooks Hyperion Elite 2. Her snakker vi om karbon sko uten noen form for mønster under. Vi er nå i et parti med skog, sleipe steiner og gjørme. Her måtte jeg fokusere på å ikke tryne.

Kom oss igjennom og fortsatt ned til neste matstasjon som var Esso på Varhaug. Her kjøpte folk seg pølser og snacks etc. etc. Jeg måtte fikse opp en ny øl fra sekken, og valgte denne gangen å ta frem en variant av BerlinerWeise. Dette er en forholdsvis snill surøl på 4%. Jeg kjente at jeg var bakpå og at jeg manglet “noe”. Ikke bare manglet jeg næring (fikk ikke noe fra ølen), mem jeg tror jeg manglet noe salt. Denne Berliner Weise’n fungerte godt. Var herlig med litt syrlighet. I tillegg til den ekstra energien (i forhold til vanlig alkoholfri) som litt ekstra alkhol gir. [Dette er ingen ølreklame]. Vi begynte å bli kalde og måtte bare hive oss avgårde ned mot sjøen.

Nå var det surt. Skikkelig surt. Du kjenner følelsen når du har hatt en god pause inne i et varm sted. Og deretter skal ut. Tok lang tid for alle å “brekke” opp kroppen og komme i gang. Jeg og Ruben løp i shorts, og akkurat nå så var det skikkelig kaldt.

Helvetesstrekket

Løypa gikk ned mot Varhaug Gamle prestegård. Dette er virkelig et skue. Dette lille, lille kappelet og en mange hundre går gammel gravgård. Skeive, gamle jernkors. Opprinnnelig så ble denne bygget etter et forlis av en Russisk skute. Dette var det eneste stedet de fikk lov å begrave.

Nå løp vi lenge langs stranden, på sleipe steiner, i kumøkk, sauelort, folk trynet på rekke og rad. Her var det fokus på å holde seg på beina. Noen skikkelige terrengsko hadde vært fonuftig. Smart som jeg er så hadde jeg tatt med et par i sekken. Men jeg gadd ikke (orket ikke) å skifter. Kanskje ikke helt smart. For oss om liker asfalt mer enn terreng så er dette partiet grusom. Her var det bare å kommer igjen. Tok en live sending på Instagram TV, men det var umulig å høre noe. Her blåste det helt sinnsykt.

Vi løp forbi Obrestad havn, deretter Obrestad fyr — før vi endelig kom til Hå Gamle prestegård. Her lå det en forsyning fra Lervig med alkoholfri NoWorres. En til hver. Overraskende så tok alle hver sin.

På Hå Gamle prestegård så hang Karoline Fuglestad og Siv Elise Seland seg meg. De fikk på serg hver sin tracker. Og så var vi i gang. Igjen så ble det litt løping langs stranden (dette er tungt).

Tilslutt kom oss opp asfalten (endelig :-)) med retning mot Bryne. Folk beynte å bli sliten nå. Nå er vi på omkring 63 kilometer. Thomas måtte dessverre bli plukket opp i løypa (av moren til Bjarte). Jeg tror det var fornuftig. Heldigvis så traff vi ham igjen på pubben etterpå og han var ved godt mot (dog haltende). Det er litt sånn når man arrangerer løp, så er det viktigste sikkerheten. Var en periode redd for at han var litt “lost”. Takker meg lykkelig for at vi hadde Tracker slik at vi fikk sporet ham opp og hentet ham.

Bryne. Jenten stikker

I Bryne så var det stopp på en bensinstasjon. Folk gikk på dass og fylte opp med næring. Jeg knakk en ny øl (hadde mistet tellingen). Denne gangen ble det en ny surøl. Ikke en berliner weise, men enn mer fyktig surøl. Kjekt at det fungerte. Langs løypa hadde vi på forhånd lagt ut alkoholfri øl på flere punkter. På dette stoppet måtte jeg krypet til korset. Tok på meg en langbukse. OK; jeg vet at det er et nederlag (men sånn ble det). (Ruben; her vant du.)

Etter Bryne så var neste mål Sandnes. Oj, vi begynner å nærme oss. Begynner å se lyset. Jone Skjold måtte dessverre trekke seg i Bryne (han skulle strengt tatt ikke løpt hvis du hadde spurt legen hans. Han sliter med et brudd av noe slag tror jeg). Det hadde nå dannet seg to grupper. Gruppe en med Kirsti, Karoline og Siv. Og baktropp med meg, Torje, Bjarte, Odd Inge og Ruben. Gutta bak og jentene foran. De var overraskende langt foran oss. På Kvernaland så fikk jeg lettet litt i sekken. Posen med 20 trackerne (som ikke var brukt) ble tatt ut, i tillegg tok jeg ut skoene som jeg ikke fikk brukt. Sekken ble nå betydelig lettere. (Dette er noe jeg må tenke på når jeg skal løpe i sommer. Hvor mye skal jeg ha i sekken? Trenger jeg egentlig soverpose, liggeunderlag og telt. Disse gramene blir så ekstremt viktig).

Rett før Sandes så kom Anne Tove Puntervold inn i løypa. Veldig kjekt. Det er noe frisk med nye fjes, nye stemmer og ikke minst med friske bein — når man har løpt med samme trynene i mange mange timer. Anne Tove la seg i front, og fikk dratt oss gutta med seg. Alle var slite nå og hadde nok med sitt. I tillegg hadde Ashley Russel og Kay Zazzarini, to jenter i GTI Friidrettsklubb, hengt seg på. Disse så ikke jeg før på pubben. De hadde også satt ut litt øl til meg, men de fant jeg aldri.

Vi tok en pause i Sandnes, satt oss ned. Og jeg knakk en ny øl (ikke at jeg ikke drakk i løypa, men det er noe å sette seg ned). Var godt. Plutselig ringte sønnen min. Han lurte på passordet til wifi nettverket. Var en kompis som skulle ha. Fikk skjerpet meg og gitt ham et godt svar. Han er vant til at jeg løper. Her traff vi igjen Anders Minge, journalisten fra Stavanger Aftenblad. For en kar. Han fortalte at jentene var langt foran. Ojj. Vi måtte bare se å komme oss avgård i retning Stavanger.

Vi kom nærmere og nærmere. De fleste av oss hadde god “glid”, men Toje falt lenger og lenger bak. Vi lot ham bare kjøre sitt løp og vi forsatte. Dette er kjente trakter for ham. Prøvde å ringe ham, men det regnet så mye at jeg ikke klarte å ringe. Touchscreen i regnet er noe drit. Men han fant fram. Vi kikket på klokkene, fulgte med på kilometere.

YES!!!

Der hadde jeg 97.0 km (mens noen hadde 96.3 eller 96.5). Ble litt morro rundt dette. Der og da så ble vi enige om å ta raskeste veien til målet (og ikke følge oppsatt løype som ville gitt oss mer enn 100 km). Kom bort til målet, og måtte løpe litt opp og ned i gata for å få 100 km på klokka. Noen måtte løpe noen hundre meter ekstra, mens andre slapp unna med noen ekstra steg. Rart med det. Men det er jo kjekt å klokke inn 100 kilometer på Strava og ikke 99.5. YES! Jeg endte på 12:06:19. (Vet ikke hva Kirsti endte på.. Men hun vant soleklart. Veldig imponert. Blir spennende å følge henne på Bergen til Oslo neste år). Da var vi framme ved målgang. Pubben Lervig Local. Nå var jeg skikkelig sosete. Rett og slett rørete. Fikk “sjekket” inn på pubben. Måtte registrer seg med navn og nummer. Hadde fått henvist et eget hjørne. Og der var resten av gjengen. Både Thomas og jentene. Veldig kjekt å se dem igjen. Der var også journalisten. Jeg gikk på dass og skiftet. Tok på meg tørre klær og en tørr shorts. Ble sikkert tatt noen fine bilder der inne. Fikk vasket av litt møkk med litt dopapir og kom meg ut igjen til resten av gjengen. Bestilte mat; Buffalo Chicken wings, og pommes frite. Og en øl. Denne gangen en skikkelig stor stout. Samkte himmelsk.

Var kjekt å se alle — og ikke minst at Lervig Local hadde fulgt med på hele løpet og så frem til at vi kom. Jeg hadde lovt gratis øl til alle som kom i mål, og det fikk de. For et sted. Spiste, tok tre gode øl og gikk hjem. Var hjemme litt over elleve. Fikk snakket litt med ungene. De brydde seg lite (ingenting) om turen.

Vedr. øl som næring i 12 timer:
Når det gjelder dette ølprosjektet med å kun drikke øl under hele løpet (og ikke innta noen form for næring) så har jeg følgende erfaringer.

  • Ved å bare å drikke to bokser (0.33) alkoholfritt i timen så får man for lite næring i seg (144 kcal). Bør ha 230–300 kcal.
  • Tre bokser 0.33 i timen blir for mye væske
  • Måtte tisse mer en vanlig
  • Hadde ingen problem med hverken holdt, hodeverk eller krampe.
  • De problemene jeg hadde følte jeg rett og slett var relatert til for lite energi (og ikke nødvendigvis til at det var øl jeg inntok). Tilsvarende som jeg føler på andre løp der jeg ikke har inntatt nok energi.
  • Sånn sett så fungerte øl greit, så lenge tempoet var lav. Ok; jeg ble sliten, litt svimmel, litt rørete — men ikke værre enn at jeg forholdvis fint klarte å løpe 100 km på 12 timer.
  • Når jeg supplerte med surøl så fungerte dette godt. Denne syrligheten innbiller jeg meg ga meg “noe” som jeg trengte. Har ikke tatt noe analyse; men det kan ha vært at innholdet av salt i disse ølene er høyere enn i vanlig alkoholfrie IPA’er. En læring her; er at hvis jeg eventuelt skal ha en øl under løp så skal jeg nok går for en surøl av et slag, eventuelt en enkel berliner weise.
  • Hadde noen øl med alkohol (4.0–5.5%). Dette ga meg mer næring. Ble aldri på et nivå at jeg ikke klarte å løpe på grunn av ølen. Mitt inntrykk var at dette ga mer energi (har ikke regnet på det), men også at alkoholen hadde en positiv virkning på innspurten.
  • Jeg kommer ikke til å kjøre noen løp fremover med kun øl. Det ser jeg ikke som noen fordel. Men en øl eller flere ser jeg på som fornuftig. Hvis det er slik at man ikke får i seg noe næring i det hele tatt, så kan en bitter alkoholfri IPA være fornuftig. Hvis det er slik at man er i en dyp bunn i time 18 av et 24 timersløp, så kan det være fonuftig (med en surøl på 4–5%) for å kanskje trigger en ny sinnstemning.
  • Kanskje en løsning med alkoholfri øl (to bokser i timen) sammen med brødskiver med ditt favorittpålegg evnt. annen mat (pølse, hamburger) ville vært en god løsning.

Er det rett å påstå at dette var verdenrekord i 100 kilometer bare-drikk-øl-som-næring?

En detaljert oversikt over hvilke øl jeg drakk og når jeg inntok disse kommer senere.

Vedr. å løpe med tung sekk (syv kilo):

  • Planen her var å test ut en langtur med forholdsvis tung sek. Vil anta at dete var over syv kilo.
  • Bukte Salomon sin XA 35 liter. Selve sekken fungerte veldig bra, og har lite å utsette. Litt irriterende med dette magebeltet med disse veldig lange stroppene. Her må jeg nok gjøre noen modifikasjoner. I tillegg savner jeg litt ekstra lommer foran. Fungerte godt med to 0.33 ølbokser i hver brystlomme. Og denne glidlås lommen på venstre side er bra. Men jeg skulle ønsket at den var vanntettt.
  • Ble veldig stiv i begge armene. Tror dette kom av tyngden og at jeg ikke er sterk nok eller erfaren med å løpe med så tung sekk.
  • Dette er en veldig fleksibel sekk som kan stramme opp innholdet. Fungerer godt om den er halvfull eller helt full.
  • På Norge på Langs prosjektet så hadde jeg i utgangspunktet tenkt å ha med telt, soverpose og liggerunderlagn og så videre. Etter å ha sett på ruten, samt tenkt litt videre — så skal jeg prøve å basere meg på kun hotel og eller campinghytter. Det viktigste på den turen blir å sove godt; ha god restitusjon og ikke bli skadet. Hvis jeg klarer å få ned vekten på det jeg løper med til det helt minimale, samt sende det jeg trenger til de ulike stedene — så tror jeg at jeg både kan løpe raskere og få en bedre opplevelse. Samt at jeg får mer til å møte mennesker når jeg kommer fram til de ulike byene. Denne romantiske tanken om å løpe med rykksekk og slå opp telt i veikanten er nå ute av dette opplegget.

Norwegian elite ultrarunner. | Next race: Spartathlon

Norwegian elite ultrarunner. | Next race: Spartathlon