28. juni.

Klokken er 08:11. Jeg sitter på et fly fra Bergen til Tromsø. Vet ikke helt hva jeg føler. Er noe uvirkelig. Tenker. Ord ramler inn og kommer i en ustrukturert flyt. Og jeg skriver. Tenker at nå er det virkelig i gang. Nå har jeg reist hjemmefra og kommer ikke tilbake før om en måned. Har reist fra ungene, har reist fra hverdagen og har reist fra jobben. På en måte så har jeg ikke det heller. De og dette er alltid med meg. Kommer til å ringe ungene hver dag, og de kan være med ut av inn av bobilen så mye de vil og så mye som det er praktisk mulig. (De vet hva og hvor jeg skal. Men skjønner de det? Min datter er smart, og frekk som…