Spørsmålene ligger og gnager hos Simen: “Hva gjør all denne løpingen med meg og mine? Blir jeg en dårligere — eller bedre — far”

Det er lett å falle til store ord og malende bilder når man skriver om Covid-19 forfallet, eller drømmen om Spartathlon seier. Eller om et fremtidig løpeinferno i Norge på langs. Men alt dette har kun relevans når det settes opp mot noe, når det sees i lys av hverdagen. Hver dag er og blir det viktigste. Derfor vil jeg vise litt respekt for disse undervurderte periodene i livet og gå igjennom en vanlig uke; hvilke valg jeg tar for å nå mine mål. En ode til hverdagen.

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 7 August 2020)

Er jeg en like god far som “alle andre”?

Men spørsmålene ligger allikevel og gnager: Hva gjør all denne løpingen gjør med meg og mine? Blir jeg en dårligere — eller bedre — far? Er dette riktig av meg? Føler de at vi har god kontakt, eller blir dette psykologmat i framtiden? Jeg føler selv at vi har god kontakt. Vi prioriterer å alltid spise middag sammen, gjør mange ting sammen, og leser alltid bok på sengen sammen, alle tre.

Principal consultant at SYSCO and ultra runner. About my life, death, running.

Principal consultant at SYSCO and ultra runner. About my life, death, running.