Løping mellom liv og død

Hva får en 42 åring til å løpe rundt og rundt i 24 timer? En nær historie om en far og en sønn. Om hjerteinfarkt. Om overlevelse. Om å klare det utenkelige. Og om en småbarnsfamilie. Mor. Kone. Kreft. Håp. Og så plutselig død. Var i tre begravelser. På veldig kort tid. Unge folk med familie. En sterk fortelling om å ta seg tilbake inn i livet.

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 2 2020)

Alt henger sammen. Livet og døden. Hvordan bruke løpingen og sitt indre til å komme seg ut og tilbake til livet? Hvordan finne styrke i sin egen smerte? Og hvordan løpe veldig, veldig langt. Fortalt av en helt vanlig småbarns pappa. Med full jobb.

En indre uro. En februarkveld i 2014 ble jeg oppringt av et ukjent nummer. «Er du Simen Holvik», spurte personen i andre enden. «Ja» svarte jeg. «Faren din har fått et hjerteinfarkt. Kom», svarte den ukjente stemmen. Kort og brutalt. Jeg kastet meg i bilen. Fant min far sittende oppetter en vegg. Han smilte. Ambulansepersonalet jobbet med noe. Heldigvis endte det godt. Dagene gikk. Og far ble sykemeldt. (Han lever i dag.) Men å se sin far slik, gjorde «noe» med meg. Jeg fikk en indre uro. Noen dager senere besøkte jeg fastlegen. Jeg var redd. Om dette skulle hende meg. «Om du får hjerteinfarkt eller ikke skyldes tre faktorer». «1. Flaks eller ikke flaks, 2. om du er genetisk betinget», «og der stiller du dårlig», sa han med et skjevt smil. «Og den siste — og den eneste faktoren du kan gjøre noe me- er god helse». Det gikk inn. Der og da bestemte jeg meg for å ta et…