Prosessen

ALT ER FLYKTIG, OG VI ER ALLE I BEVEGELSE. MITT NORGE PÅ LANGS-PROSJEKT ENDRER SEG HELE TIDEN. ALT ER EN MODNING.

«Jeg har en tanke surrende i hodet som jeg bare må lufte. I forbindelse med kreften og alt det der … så føler jeg en trang til å gjøre noe «ekstremt», en trang til å oppleve en langvarig smerte eller rett og slett komme nærmere sjelen, hvis du skjønner. Har tenkt mye på å løpe Nordkapp til Lindesnes (ca. 2520 km).»

(Tidligere publisert i Runner’s World Norge nr. 2 / 2021)

Illustrasjoner: Nanna Guldbæk.

Starten

Dette skrev jeg i midten av mai 2019 til min coach Sondre Amdahl. Han var utelukkende positiv, men smurte i tillegg på et lag av realisme. I løpet av 2019 kom denne surrende tanken frem og tilbake i ujevne perioder. Jeg drømte meg rundt og så for meg at jeg løp alene i mørket og kikket på stjernene. Jeg skulle ha en sekk på ryggen, jeg skulle ha med sovepose og telt. Sove i veikanten. Og jeg skulle møte mennesker. Som Askeladden. Vi skulle sitte i natten og snakke om livet og døden. Drikke øl. Og så skulle jeg løpe videre neste dag. Alene. Slik gikk 2019. Jeg levde i denne boblen der jeg løp under stjernene og i kontakt med Gud. I begynnelsen av 2020 forsvant tanken litt. Mistet litt av eventyret. Kanskje jeg var redd? Hadde jeg begynt å miste troen? Jeg vet ikke hva som skjedde. Men tanken på å løpe Nordkapp/ Lindesnes forsvant litt. Tidligere var det ikke en eventuell rekord som var det viktigste (den tok jeg bare som en oppbygging av eventyret). Det viktigste var å…