Spying, syting, krampe og verdien av ord

Under Oslofjorden Rundt opplevde jeg viktigheten av pushing når alt butter.

(Arikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 8 September 2020)

For en tid tilbake løp jeg Oslofjorden Rundt. 100 miles (161 km) fra Moss til Holmestrand. I steikende sol. Første del gikk veldig bra. Var kjekk og grei. Postet direkte på Facebook hver time og bare smilte. Ledet med mange timer. Jeg burde ant ugler i mosen. Var litt for kjekk og grei, og følte meg litt for bra. Dette kunne ikke vare. Og helt riktig, som ventet så gikk jeg på en kjempesmell. Mye spying, kramper og syting.

Det ble en fryktelig dags ferd mot en vond natt. Hadde absolutt en veldig dårlig dag, og fikk en grundig test av min psyke. Dette var rett og slett veldig skuffende. Men endte allikevel på førsteplass med 18:28:28.

Igjen opplevde jeg det som ekstremt viktig å ha en coach under tøffe løp, så la oss gå litt bak kulissene.

Dagene før løpet hadde coachen og jeg diskutert løypa og strategien. Noe av det viktigste var å ikke løpe for fort. Siden 50-milesdistansen startet samtidig, ville det være…