Å LØPE VELDIG LANGT, OG GJERNE MED LITE NÆRING SOM PRESSER KROPPEN INN ET DYP. KJENNE PÅ SULT OG TOMHET. DERETTER INN I VARMEN OG DRIKKE ØL, SPISE KAKER, FRÅTSE I GODSAKER. OG SÅ PRATE OM REISEN, RÅTT OG BRUTALT UT TIL HELE VERDEN. ULTRA UTEN FILTER. DISSE KONTRASTENE ELSKER JEG. DET ER HELT SIKKERT IKKE SUNT, MEN JEG FØLER AT JEG LEVER.

(Tidligere publisert i Runner’s World Norge nr. 3/2021)

Illustrasjoner: Nanna Guldbæk.

Jeg satte meg ned i en stol. Lyset var stilt inn. Mørke tepper hang ned. Høyt under taket. To kameraer stirret mot meg. En kameramann og…


ALT ER FLYKTIG, OG VI ER ALLE I BEVEGELSE. MITT NORGE PÅ LANGS-PROSJEKT ENDRER SEG HELE TIDEN. ALT ER EN MODNING.

«Jeg har en tanke surrende i hodet som jeg bare må lufte. I forbindelse med kreften og alt det der … så føler jeg en trang til å gjøre noe «ekstremt», en trang til å oppleve en langvarig smerte eller rett og slett komme nærmere sjelen, hvis du skjønner. Har tenkt mye på å løpe Nordkapp til Lindesnes (ca. 2520 km).»

(Tidligere publisert i Runner’s World Norge nr. 2 / 2021)

Illustrasjoner: Nanna Guldbæk.

Starten

Dette skrev jeg i midten…


Et galskapens prosjekt

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 1 Januar 2021)

«Ren og skjær galskap». «Dette er kokko». Typiske tilbakemeldinger på mine prosjekter. Om det så er å løpe rundt og rundt i 24 timer, eller å løpe 100 km med kun øl næring eller å løpe til tærne blir blå tennisballer. Reponsen er stort sett den samme. En blanding av hoderisting, undring men også av nysgjerrighet og beundring. Folk har alltid latt seg fasinere av kontrollert galskap. Av Peer Gynt. Eventyreren. Vandreren.

For min del er det spesielt to skikkelser som representerer denne urnorske galskapen.

Galskapens forbilder

En av dem er…


En race rapport om gjeng som virkelig testet sine grenser, samt noen notater vedr. det å kun innta øl som næring i 12 timer.

En oppsumering av løpet 100 km Egersund Stavanger. (“100 rolige km med Jone”). Dette var et fun-run. Ingen startnummer. Kun en sosial 100 kilometer med bra folk og god prat. Reponsen på arrangmentent har vært helt enorm. Men som vanlig så er det noen ikke stiller til start eller som melder seg av de siste dagene. Av ulike grunner. Dette var et gratis arrangment satt i gang av undertegnende, Jone Skjold og Bjart Wetterland.

Starten

Tok toget fra Stavanger 07:54. Etterhvert kom det flere på toget. En bra gjeng på åtte stykker og en journalist fra Stavanger Aftenblad som skulle følge…


Opplisting av grender, sogn, tettsteder, bygder og byer jeg løper innom fra nord til sør

Dette er blogginnlegg nummer fem i forbindelse med mitt Norge på langs verdensrerkordforsøk. Denne artikkelen er et “arbeidsdokument”. https://map.racetracker.no/?race=nl_2021 Ruten jeg skal løpe ligger ute ute på følgende link (Gi beskjed dersom du ser noen forbedringer vedr. veivalg, nye bruer, endringer etc. etc.). (Dette er et verdensrekordforsøk. 2500 km på under 30 dager. Minst to maraton hver dag.) Dette dokumentet vil bli oppdatert kontinuerlig frem til 1. Juli. Her trenger jeg hjelp fra dere. Hva er disse stedene kjent for? Er det verdt å stoppe opp? I så fall hva bør jeg gjøre? Noen gode bryggerier?Hva drikker folk her? Bra…


Racerapport fra et konstruert løp og verdien av det sosiale.

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 10 November 2020)

Når jeg skriver dette så er det søndag 11. oktober. For under en uke siden bestemte jeg meg for å sette opp et løp den påfølgende lørdagen, i løypa til Nordsjørittet (som er et 91 kilometer langt sykkelritt fra Egersund til Sandnes, i Rogaland.) Jeg kalte det Nordsjøløpet, og fikk lagt ut starttidspunkt og dato på Instagram. Alle kunne være med, på hele eller deler av løypa. Premien var pizza og øl til alle. Fikk tak i trackere slik at folk kunne følge meg. Naturlignok så var det litt…


Eller om demoner og diamanter.

INDRE EDELSTENER skal graves fram fra dypet i meg under løpet 24 Hours In Hell. Nye egenskaper skal ut i lyset. Ingen er den samme etter et 24-timersløp. Foto: Lars Kristian Aalsgaard

(Arikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 9 October 2020)

Når jeg skriver dette, er det mindre enn en uke til jeg skal løpe et nytt 24-timersløp. Når du leser dette, står resultatet der i svart på hvitt. Mitt siste 24-timersløp var for ett år siden. Den gang ble det et fantastisk løp der alt stemte. Løp 253.140 kilometer. Men var det bare flaks? Har jeg mistet noe? Løp jeg godt fordi jeg hadde det så vondt inni meg? Er jeg like sulten som jeg var? Mange sånne spørsmål kverner rundt.

Det fysiske

Jeg vet med meg selv at den fysiske…


Under Oslofjorden Rundt opplevde jeg viktigheten av pushing når alt butter.

(Arikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 8 September 2020)

For en tid tilbake løp jeg Oslofjorden Rundt. 100 miles (161 km) fra Moss til Holmestrand. I steikende sol. Første del gikk veldig bra. Var kjekk og grei. Postet direkte på Facebook hver time og bare smilte. Ledet med mange timer. Jeg burde ant ugler i mosen. Var litt for kjekk og grei, og følte meg litt for bra. Dette kunne ikke vare. Og helt riktig, som ventet så gikk jeg på en kjempesmell. Mye spying, kramper og syting.

Det ble en fryktelig dags ferd mot en vond natt…


Spørsmålene ligger og gnager hos Simen: “Hva gjør all denne løpingen med meg og mine? Blir jeg en dårligere — eller bedre — far”

Det er lett å falle til store ord og malende bilder når man skriver om Covid-19 forfallet, eller drømmen om Spartathlon seier. Eller om et fremtidig løpeinferno i Norge på langs. Men alt dette har kun relevans når det settes opp mot noe, når det sees i lys av hverdagen. Hver dag er og blir det viktigste. Derfor vil jeg vise litt respekt for disse undervurderte periodene i livet og gå igjennom en vanlig uke; hvilke valg jeg tar for å nå mine mål. En ode til hverdagen.

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 7 August 2020)

Vi setter scenen: Jeg er 43 år. Enkemann siden april 2019. Har to barn på åtte og ti. Bor i en enebolig i rekke. Utdannet sivilingeniør. Jobber fulltid. Kontorjobb, med IT applikasjonssupport / business analyst innenfor energi, hovedsakelig olje og gass. Er fra Sandefjord, men har bodd på Hundvåg i Stavanger siden 1997.

Når det gjelder løping; så er mine uttalte ambisjoner å ta norgesrekorden på 24 timers, gjøre det «godt» i VM 24h, samt vinne Spartathlon. Dette krever trening på over 200 km i uken hvorav det er…


Over 2500 kilometer. Alene, med sekk på ryggen, og uten lov til å be om, eller ta imot hjelp. Vil dette være mitt inferno, der jeg «halvveis gjennom livets reise» går igjennom helvete, skjærsilden og til slutt kommer frem til paradis? Vil dette være min imaginære reise til underverden?

(Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner’s World utg. 6 Juli 2020)

Den italienske forfatteren Dante Alighieri skrev mellom 1308 og til hans død i 1321, et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen. «Den guddommelige komedie». Diktverket består av tre deler. Inferno (Helvete), Purgatorio (Skjærsilden) og Paradiso (Paradiset). Dante forteller om sin ferd gjennom disse tre hinsidige — og samtidig indre — riker

De siste årene har jeg hatt en trang til «å bare løpe». Litt sånn uten mål eller mening, og løpe helt til det ikke går lengre. Vet ikke hvorfor, men jeg har mine mistanker. Må jeg løpe…

Simen Holvik

Principal consultant at SYSCO and ultra runner. About my life, death, running.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store